onsdag 1. februar 2012

Hele skolen på konsert med Lars Bremnes

Mustafas kiosk med Lars Bremnes

Nå sitter vi spente og venter, og ser publikum strømme på. Hva skal skje? Nå begynner det.
En mann sitter og forteller om steinalderen… nå setter han seg ned og spiller på keyboard, og synger. Hva skjer nå? Han tar fram gitaren og synger om en kiosk. Publikum sitter med store øyne og tar opp saksofonen og spiller.
- Da jeg var liten ville jeg jobbe i en kiosk, men jeg så en mer spennende jobb… en gul gravemaskin, forteller og begynner å synge om den. Hva skal den neste sangen handle om?
- Jeg har en tønne full av snørr. Og da begynner enda en sang. Han begynner å fortelle om å ha en dårlig dag. Og det var det sangen handlet om, sangen handlet også om en ”grønthandler” som ikke var fornøyd med jobben.
- Jeg er fra Nord-Norge… Men æ snakke ikkje sånn som æ snakka istad, og æ har kjøpte en saksofon for 10000kr og den e æ stolt av.
- Men, hvor kommer fisk fra? spør han.
- Havet, svarer en jente.
- Nei, de kommer fra en fiskefabrikk, svarte han.
Den neste sangen handler om akkurat det. Midt i sangen tar han fram saksofonen og spiller. Der var sangen ferdig, og alle klapper. Han sier: - Nå skal vi ned på havetsbunn, og der er det en som har bygd et palass. Og der bor han… Sangen het ”på havets jup”. Denne gangen spilte han på gitar og munnspill. Han stemmer gitaren, før han forteller et dikt om en pappa. Nå begynner den neste sangen om noen ”frekke sokker”, men hver gang han tar de av blir de snille og stille. Det henger noen sokker på veggen som beveger seg!
-Hvilken farge har sjørøverne på sokkene?
-Nå begynner neste sang om akkurat det, forteller han, å begynner å slå på gitaren og spiller munnspill. Den handlet vel ikke akkurat om sokker, men om å spise kanonkuler. Nå leser han et dikt om spøkelser. Der var konserten snart ferdig, men det er en sang igjen. Den handler om råtten salat. Nå går han rundt mellom publikum og spiller saksofon. Publikum klapper og han går av senen, og konserten er slutt.
 


Skrevet av Emil og Nora Otilie

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar